Ny Opplæringslov: Gambler med 50.000 læreplasser

Av Torunn Lied Giske, Maritim Opplæring Nordvest, Ruth Astrid Rødal, Opplæringskontoret for Tekniske Fag – OTEK Sunnmøre, Øyvind Myhra, Opplæringskontoret for elektrofag Møre og Romsdal og Ole Andreas Holm, Marint Kompetansesenter.

Opplæringskontorene har vært en anerkjent og meget viktig aktør i den norske fag- og yrkesopplæringen i 50 år. Nå vil regjeringen i forslag til ny opplæringslov delvis legge de ned. Forstå det den som kan. Norge har vakt internasjonal oppsikt som følge av vår utrolige vekst i lærlingordningen. I dag omfatter ordningen nesten 50 000 læreplasser.

Veksten er nær knyttet til Opplæringskontorenes rolle. De forvalter offentlige midler og er drivere i samspillet mellom lærling, bedrift og det offentlige. Gjennom dette systemet lærer unge seg et fag samtidig med at de jobber og blir integrert i arbeidslivet, mens bedriftene får helt nødvendig faglært arbeidskraft. For fylket er kontorene en avgjørende støttespiller for å kunne utføre sine oppgaver i å forvalte fag- og yrkesopplæringen.

Denne posisjonen har gitt opplæringskontorene en nødvendig autonomi i å opptre på vegne av bedriftene, følge opp og støtte lærebedriftene og lærlingene, samtidig som de påser at opplæringen holder nødvendig kvalitet i hva fagene krever.

Dette har de i all hovedsak gjort på en meget god og effektiv måte i 50 år. Et sterkt vitnesbyrd om dette er at rundt 15 000 lærebedrifter med totalt rundt 40 000, dvs. 80 prosent av alle lærlinger, har valgt å være tilknyttet lærlingordningen gjennom et opplæringskontor.

Opplæringslovutvalget foreslo i 2019 likevel at Opplæringskontorene skulle tas ut av Opplæringsloven som nå revideres, og begrunnet det med at disse må anses som et bransjeorgan og at det var behov for rolleklarhet, men uten henvisninger til noe som faktisk ikke fungerte ved dagens ordning.

Da Stortinget behandlet fullføringsreformen i juni 2021, vedtok de følgende:

«Stortinget ber regjeringen videreføre lovfesting av opplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene».

Regjeringen gjør nå det motsatte av det Stortinget ba om. Kunnskapsdepartementet la 24. mars i år fram sin proposisjon til ny opplæringslov, og har følgende formuleringer om opplæringskontor:

«… opplæringskontor blir regulert som samarbeidsorgan for lærebedrifter og ikkje som lærebedrift. Opplæringskontora vil derfor ikkje få lærlingtilskot direkte frå fylkeskommunen, men godkjende lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrative tjenester frå opplæringskontor….».

At opplæringskontorene skal få lov til å selge tjenester til bedriftene er imidlertid noe helt annet enn det både Stortinget og partene i arbeidslivet har bedt om. I stedet vil en slik endring føre til at opplæringskontorene mister sin særlige posisjon og rolle som motor i dagens lærlingordning.

Omfattende forskning på fag- og yrkesopplæringssystemet (UiB, NIFU med flere) over flere år viser at opplæringskontorene ikke bare er viktige, men at de er et helt avgjørende mellomledd, som knytter bedriftene til det offentlige utdanningssystemet. De formidler elever til læreplasser, de tilpasser utdanningens krav til bedriftenes hverdag og følger opp kvaliteten på opplæringen.

Opplæringskontorene er i dag en svært viktig støttespiller for at fylkeskommunene skal kunne utføre sine oppgaver i å forvalte fag- og yrkesopplæringen. Flertallet av fylkeskommunene gikk da også mot forslaget om å endre opplæringskontorenes rolle i opplæringssystemet. Dersom opplæringskontorene ikke lengre får overført tilskuddene, kan fylkeskommunene bli nødt til å overta mange av opplæringskontorenes oppgaver selv.

Om regjeringens forslag til ny opplæringslov blir vedtatt, frykter vi at det blir færre læreplasser og færre utdannede fagarbeidere. NHOs kompetansebarometer viser derimot at det er mangel på fagarbeidere.

Nei, det er ikke til å forstå dersom regjeringen på denne måten tar sjansen på å gamble med 50 000 læreplasser.

Vi foreslår derfor følgende tillegg i forslag til ny opplæringslov:

§ 7-2 Inngåing og endring av kontrakt om opplæring

Dei som skal ha læretid i bedrift, skal skrive kontrakt om opplæring med en lærebedrift eller med opplæringskontor som representant for lærebedriften før opplæringa tek til.

§ 7-5 Godkjenning av lærebedrifter

Departementet kan gi forskrift om godkjenning av lærebedrifter, og om samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor). Opplæringskontoret kan være juridisk part i opplæringa og ha ansvar for opplæringa.

Opplæringsloven bør også gi opplæringskontorene anledning til å motta tilskudd slik de kan i dag. Dette er ønske fra flere bransjer. Konsekvensen av å fjerne denne muligheten vil medføre merarbeid for lærebedrifter og opplæringskontor og dermed være en begrensende faktor for inntak av lærlinger. Vi foreslår derfor følgende endring til § 7-8 i forslag til ny opplæringslov.

§ 7-8 Tilskudd til lærebedrifter

Fylkeskommunen skal gi godkjente lærebedrifter eller opplæringskontor som representant for lærebedriften tilskudd til opplæring.